De mest kjente øyesykdommene er grå- og grønn stær (katarakt og glaukom), og forkalkning på netthinnen (aldersrelatert makula degenerasjon). Øyesykdommene kan være familiære, og eldre mennesker har større sannsynlighet for å utvikle slike tilstander. Av den grunn er det fornuftig å sjekke øynene med jevne mellomrom, og for dem over 60 år anbefaler Norges Blindeforbund sjekk med to års mellomrom.
Grå stær
Grå stær (katarakt) er like vanlig som grått hår og er en helt ufarlig tilstand. Hvis alle hadde blitt svært gamle, ville alle fått det. Noen ganger inntrer tilstanden tidligere, kanskje etter skade i øyet, i forbindelse med sykdommer som går på hele kroppen, eller helt uten grunn. Det kan komme på begge øyne, eller et øye om gangen.
Katarakt er en fordunkling i øyelinsen og gjør at det du ser på blir uskarpt. Mange oppdager det ved at tekster og bilskilt blir vanskeligere å lese. Disse fordunklingene kan også føre til blending, selv uten særlig sterk lys. Føles synet så uklart at det er til irritasjon i hverdagen, kan katarakten opereres. Da skiftes den fordunklede/grå øyelinsen med en kunstig, klar øyelinse. Det er et enkelt inngrep som er ferdig på 20 minutter, Vanligvis gis det lokalbedøvelse, og øyet kan brukes på vanlig måte kort tid etter operasjonen. En øyelege er siste instans som bestemmer om et slikt inngrep bør gjennomføres eller ikke.
Grønn stær
Grønn stær (glaukom) er ikke fullt så vanlig som katarakt, og er litt viktigere å følge med på. I likhet med grå stær kan det komme på begge øyne, eller et øye om gangen. Oppdages ikke sykdommen før den har kommet langt i sykdomsforløpet kan du risikere å bli blind. Sykdommen kan ligge i familien, eller den kan komme tilfeldig. De fleste som har glaukom, informerer familiemedlemmene sine slik at de kan undersøkes for sykdommen.
For at øyet skal forbli en rund kule, må væsken som er inni opprettholder et visst trykk. Ofte oppstår glaukom i forbindelse med at øyet har et høyere trykk enn hva det tåler. Hvis trykket er for høyt over lengre tid vil dette gå utover synsnervehodet. Hvis synsnervehodet skades, vil dette i første omgang skade sidesynet. Jo mer av synsnerven som skades, jo mer av sidesynet vil forsvinne. I verste fall kan hele sidesynet forsvinne og til slutt er bare sentralsynet igjen. Til slutt vil dette også forsvinne.
I dag oppdages de fleste tilfeller av glaukom lenge før en blir blind. Under en øyeundersøkelse hos oss testes sidesynet, trykket på øyet måles og en tar bilde av netthinnen for å se om det er endringer på synsnervehodet. Ved å sammenligne resultater fra gang til gang vil en lettere kunne oppdage tegn på glaukom, og dermed kunne henvise til diagnostisering og behandling hos øyelege.
Forkalkning på netthinnen
Forkalkning på netthinnen (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) sees oftest hos de over 50 år. Tilstanden oppstår vanligvis på begge øyne, men ikke nødvendigvis i like stor grad samtidig. AMD er endringer i makula, skarpsynsområdet på netthinnen, og gjør at skarpsynet blir dårligere. Skaden kan ikke reverseres. Dette er hovedårsaken til nedsatt skarpsyn hos personer over 60 år i Vest-Europa.
Det finnes to hovedtyper AMD, hvorav den ene til en viss grad kan behandles. Sidesynet blir ikke skadet ved denne tilstanden. En person med langt fremskredet AMD vil derfor ha et godt fungerende sidesyn, mens skarpsynet, det en bruker til å lese og se med, blir helt borte. En person med AMD kan trene seg opp til å bruke sidesynet mer enn andre.
Vitenskapen strides om årsakene til AMD. Kosthold, diabetes og høyt blodtrykk kan være mulige årsaker. Dersom andre i familien har tilstanden er det også større sannsynlighet for å utvikle tilstanden. Det er slått fast at røyking er den eneste årsaken som med sikkerhet øker sjansen for AMD.
Keratokonus
Keratokonus er en tilstand der hornhinnen endrer form til en spiss, og dermed ikke er rund og fint avflatet lengre. Tilstanden er mest vanlig hos menn og oppstår som oftest i 20 års alderen. Den kan være familiær. Keratokonus kan være på et eller begge øyne, og kommer vanligvis gradvis. Tilstanden går utover skarpsynet, da en får mer og mer skjev hornhinne (astigmatisme). Synet korrigeres ofte med harde kontaktlinser. I de siste årene har man begynt med å behandle hornhinnens overflate med en prosedyre som kalles cross-linking, for å prøve å stoppe utviklingen av tilstanden.
Andre komplikasjoner av Keratokonus
Flere av systemiske sykdommer som f.eks diabetes eller høyt blodtrykk kan også ha en påvirkning på øyene.